Hvordan håndtere skatt når jeg leier ut til en leieboer som også jobber for meg?

Innlegget er sponset

Min erfaring med den kompliserte skattemiksen

Jeg husker første gang jeg stod overfor denne situasjonen. Hadde nettopp ansatt en fantastisk person i bedriften min, og så viste det seg at han trengte et sted å bo. Jeg hadde jo en leilighet til utleie, så det føltes som en perfekt løsning for begge. Men da jeg satte meg ned med regnskap og skattemeldingen, skjønte jeg at dette var langt mer komplisert enn jeg hadde trodd. Hvordan håndtere skatt når jeg leier ut til en leieboer som også jobber for meg? Det er et spørsmål som har holdt meg våken mange netter, og jeg tror jeg ikke er alene om det. Etter å ha prøvd å navigere dette i årevis, konsultert regnskapsførere og til og med ringt Skatteetaten (ja, det gjorde jeg faktisk), har jeg lært mye om denne trikse situasjonen. Grunnleggende sett handler det om å holde to helt separate økonomiske forhold adskilt: arbeidsforholdet og utleieforholdet. Men som de fleste ting i skatteverdenen, er det lettere sagt enn gjort. Jeg opplevde selv hvor fort ting kan bli rotet til når disse to rollene blander seg sammen. Det som gjør denne situasjonen så utfordrende er at både du som utleier og personen som leier må forholde seg til ulike skatteregler samtidig. På den ene siden har du utleieinntekter som skal rapporteres, på den andre siden har du en ansatt som kanskje får boligfordel eller andre goder. Tidspunktet for betalinger, dokumentasjon og rapportering blir plutselig kritisk viktig. Jeg har lært at det er enkelte situasjoner hvor det kan være lurt å la være å blande disse rollene. Hvis du for eksempel planlegger å gi den ansatte fleksible betalingsbetingelser eller andre fordeler som ikke er helt markedsmessige, kan det skape problemer. Likeledes hvis du har en liten bedrift hvor grensene mellom personlig og forretningsmessig økonomi allerede er litt utydelige. Men når det fungerer, kan det være en geniløsning for begge parter. Den ansatte får trygg bolig, du får pålitelig leietaker, og økonomien kan bli ganske grei – bare du holder styr på skattereglene fra starten av.

Grunnleggende prinsipper for dobbeltforholdet

Etter mange år med å jobbe med denne problemstillingen har jeg kommet frem til at det handler om å behandle hver rolle helt separat, selv om det er samme person involvert. Skatteetaten er krystallklar på dette: et arbeidsforhold er et arbeidsforhold, og et utleieforhold er et utleieforhold. Det første jeg lærte var viktigheten av markedsmessige vilkår. Da jeg startet med denne ordningen, tenkte jeg at jeg kunne være litt snill med leieprisen siden vedkommende jobbet for meg. Det var en feil! Hvis leieprisen ligger betydelig under markedspris, kan Skatteetaten regne det som en skattepliktig fordel for den ansatte. Jeg brukte faktisk flere timer på å undersøke sammenlignbare leiligheter i området for å fastslå en korrekt markedspris. Naboen fortalte meg at han betalte 15.000 kroner for en tilsvarende leilighet, mens jeg fant annonser på Finn.no som lå mellom 14.000 og 16.500 kroner. Jeg endte opp med 15.200 kroner, som føltes trygt innenfor markedsområdet. Dokumentasjon ble min beste venn. Hver eneste transaksjon mellom meg som arbeidsgiver og meg som utleier måtte dokumenteres som om det var to helt fremmede parter. Leiekontrakten måtte være like formell som om jeg leide ut til hvem som helst. Fakturaer for lønn måtte være helt separate fra husleiebetalinger. En ting som overrasket meg var hvor viktig det var å ikke blande betalingene. Første måneden gjorde jeg den feilen at jeg trakk husleien fra lønnen og betalte ut differansen. Det skapte et rot i regnskapet som tok måneder å rydde opp i. Nå betaler jeg full lønn, og så betaler vedkommende husleie tilbake – som to separate transaksjoner på ulike dager.

Juridisk adskillelse i praksis

Personlig foretrekker jeg å ha helt separate kontrakter for hvert forhold. Arbeidsavtalen nevner ikke utleieforholdet, og leiekontrakten nevner ikke arbeidsforholdet. Det høres kanskje kunstig ut, men jeg har lært at dette er den tryggeste måten å gjøre det på. Jeg opprettet til og med et eget firma for utleievirksomheten min. Det var ikke strengt nødvendig, men det gjorde regnskapet så mye enklere. Alle utleieinntekter og -kostnader gikk gjennom det firmaet, mens lønn og andre arbeidsgiver-kostnader gikk gjennom hovedbedriften. Det kostet meg noen tusen kroner ekstra i regnskapsføring, men jeg sov så mye bedre om natten.

Tidspunkt og betalingsrutiner

Timing ble viktigere enn jeg hadde trodd. Jeg pleier å betale lønn den 25. hver måned, mens husleien forfaller den 1. Det gir en naturlig adskillelse som gjør regnskapet lettere å følge. Hvis begge betalingene skjer samme dag, blir det vanskeligere å dokumentere at dette er separate transaksjoner. Bankkontoene mine ble omorganisert for å håndtere dette. Utleieinntektene går til en egen konto, og jeg har egne kontoer for ulike utgifter knyttet til utleie. Det tar litt ekstra tid hver måned å administrere, men det gjør skattemeldingen så mye enklere når den tiden kommer.

Skatteregler for utleieinntekter

Når det gjelder utleieinntektene, følger de helt vanlige regler – uavhengig av hvem som leier. Jeg opplevde at det var lett å glemme dette og tenke at «siden det er en ansatt, blir det annerledes.» Men nei, utleieinntekt er utleieinntekt. Alle leieinntekter må rapporteres som kapitalinntekt i skattemeldingen. Det betyr at de beskattes med 22% skattesats, som er lavere enn lønnsinntekt. Det var faktisk en positiv overraskelse første gang jeg oppdaget dette! Jeg hadde regnet med at det skulle være vanskeligere, men skattemessig behandles det akkurat som om jeg leide ut til en helt fremmed person. Fradragene blir interessante. Jeg kan trekke fra alle kostnader som er knyttet til utleie: vedlikehold, forsikring, kommunale avgifter, og ikke minst saldoavskrivninger. Det første året hadde jeg slike store vedlikeholdskostnader at jeg faktisk gikk i underskudd på utleien. Det var litt surt økonomisk, men skattmessig kunne jeg føre underskuddet mot andre kapitalinntekter.

Praktisk rapportering av utleieinntekter

Jeg bruker et enkelt regneark for å holde oversikt over alle utleierelaterte inntekter og kostnader gjennom året. Hver måned fører jeg opp husleiebetalingen, og hver gang jeg har en kostnad (enten det er reparasjoner, forsikring eller kommunale avgifter), noterer jeg det ned med dato og beløp. Dokumentasjon av alle kostnader er kritisk viktig. Jeg har en egen mappe (faktisk en fysisk mappe – gammeldags, men det fungerer) hvor jeg samler alle kvitteringer og fakturaer knyttet til utleieeiendommen. Det inkluderer alt fra store reparasjoner til små innkjøp av lyspærer og maling.

Type kostnad	Fradragsrett	Dokumentasjon
Vedlikehold og reparasjoner	100% fradrag	Fakturaer og kvitteringer
Forsikring	100% fradrag	Forsikringspolise og innbetalinger
Kommunale avgifter	100% fradrag	Kommunale regninger
Saldoavskrivninger	2-4% årlig	Byggetegninger og kostnadsberegninger

Særlige hensyn ved blandet bruk

Hvis deler av eiendommen brukes til eget bruk, må kostnadene fordeles. Jeg har heldigvis en helt separat leilighet som leies ut, så denne problemstillingen gjelder ikke meg. Men naboen min hadde en hybel i kjelleren, og da måtte han regne ut hvor stor andel av huset som ble leid ut for å beregne riktig fradrag. Formelen er faktisk ganske enkel: (utleid areal / totalt areal) × totale kostnader = fradragsberettiget kostnad. Men det krever nøyaktig måling av arealene, og det kan bli diskusjoner om felles arealer som gang og trapperom.

Arbeidsgivers skatteplikt og ansvar

Som arbeidsgiver har jeg helt separate skatteforpliktelser som ikke påvirkes av utleieforholdet. Det var faktisk lettere enn jeg hadde trodd, fordi arbeidsgiveroppgavene mine forblir nøyaktig de samme som om den ansatte bodde hvor som helst. Jeg må fortsatt trekke skatt, trygdeavgift og eventuelle andre trekk fra lønnen. Arbeidsgiveravgift må betales som normalt. A-meldingen må sendes inn hver måned med alle de vanlige opplysningene. Ingenting av dette endres fordi vedkommende tilfeldigvis leier hos meg. Det som derimot er kritisk viktig, er å sørge for at det ikke oppstår skattepliktige fordeler. Hvis jeg for eksempel gir rabatt på husleien, eller ikke krever inn husleie i tide, kan det tolkes som en fordel som skal beskattes som lønn. Det har jeg lært å være ekstra forsiktig med.

Potensielle skattepliktige fordeler

Første året gjorde jeg en feil som heldigvis regnskapsføreren min oppdaget. Jeg hadde betalt for ny varmtvannsbereder i leiligheten, og siden det kom en leietaker så fort etterpå, hadde jeg ikke rukket å justere leieprisen for å reflektere den forbedringen. Regnskapsføreren påpekte at det kunne tolkes som en fordel for den ansatte. Vi løste det ved å dokumentere at dette var en nødvendig reparasjon (den gamle varmtvannsberederen var ødelagt), og at leieprisen fortsatt var innenfor markedsområdet for tilsvarende leiligheter. Men det lærte meg hvor viktig det er å tenke gjennom alle slike situasjoner. Andre potensielle fordeler kan være: – Gratis eller subsidiert parkering – Betaling av strøm eller andre utgifter som normalt er leietakers ansvar – Fleksible betalingsbetingelser som ikke er markedsmessige – Unnlatelse av å kreve depositum

Lønnssystemet og rapportering

Jeg bruker et ganske enkelt lønnssystem (faktisk bare Excel-regneark) for å holde styr på alle lønnsutbetalinger og trekk. Det viktigste er at alle utbetalinger til den ansatte behandles nøyaktig likt som andre ansatte, uavhengig av utleieforholdet. A-meldingen krever ekstra oppmerksomhet. Jeg sjekker alltid at jeg ikke har blandet inn noe som har med utleie å gjøre i lønnsrapporteringen. Det høres selvsagt ut, men når du håndterer flere økonomiske forhold med samme person, er det lett å rote til ting.

Leietakers skattemessige situasjon

Fra leietakers perspektiv er situasjonen faktisk ganske grei. Husleien er ikke fradragsberettiget (med mindre det er snakk om hjemmekontor, men det er en annen historie), og det har ingen spesielle skattemessige konsekvenser at utleier tilfeldigvis også er arbeidsgiver. Det jeg har lært gjennom årene er at leietaker må være ekstra påpasselig med å dokumentere at alle forhold er markedsmessige. Hvis Skatteetaten skulle komme med spørsmål, kan det være smart å kunne vise til sammenlignbare leiepriser i området. Jeg anbefaler alltid at leietaker skaffer seg kopi av alle relevante dokumenter: leiekontrakt, husleiekvitteringer, og eventuelle andre avtaler. Det er ikke bare for skatteformål, men også for å beskytte seg juridisk.

Mulige fordeler for leietaker

Det er visse situasjoner hvor leietaker kan få skattemessige fordeler av arrangementet, selv om det ikke er så vanlig. Hvis deler av leiligheten brukes til hjemmekontor for arbeid, kan det være grunnlag for fradrag. Men dette må dokumenteres nøye og følge de vanlige reglene for hjemmekontor. Jeg har én ansatt som har dedikert hjemmekontor i leiligheten han leier av meg. Vi har laget en egen avtale som spesifiserer at han har rett til å bruke dette rommet til arbeidsformål, og han får fradrag for den andelen av husleien som gjelder dette rommet. Det krever litt ekstra papirarbeid, men det er juridisk helt greit.

Praktisk regnskapsføring og dokumentasjon

Gjennom årene har jeg utviklet et system som fungerer ganske bra for å holde alle trådene fra hverandre. Det viktigste er å behandle hver transaksjon som om den skjer mellom to fremmede parter, og dokumentere alt minutiøst. Jeg har separate regnskapssystemer for utleievirksomheten og for arbeidsgiveroppgavene. Det høres kanskje overdrevet ut, men det gjør livet så mye enklere når skattemeldingen skal leveres. Alle husleiebetalinger registreres i utleieregnskapet, mens alle lønnsutbetalinger registreres i arbeidsgiverregnskapet. Bankkontiene mine er organisert for å støtte denne adskillelsen. Utleieinntekter går til en egen konto, og jeg har separate kontoer for ulike typer utleiekostnader. Det tar litt ekstra tid å administrere, men det gir meg full kontroll og oversikt.

Månedlige rutiner som fungerer

Hver måned har jeg en fast rutine som tar meg omtrent 30 minutter å gjennomføre. Først sjekker jeg at husleien er betalt og registrerer den i utleieregnskapet. Deretter sjekker jeg at lønnsslippen er korrekt og at alle trekk er riktige. Jeg fører også en enkel logg over alle interaksjoner som kan være relevante for skatteformål. Hvis jeg for eksempel har gjort reparasjoner på leiligheten, eller hvis det har vært andre utveksler mellom rollene mine som utleier og arbeidsgiver, noterer jeg det ned. Det har reddet meg flere ganger når jeg har måttet dokumentere ting i ettertid.

1. Kontroller at husleie er betalt og registrer i utleieregnskapet
2. Sjekk at lønn er utbetalt korrekt og registrer i arbeidsgiverregnskapet
3. Samle alle kvitteringer og fakturaer knyttet til utleie
4. Oppdater loggen over alle relevante hendelser
5. Kontroller at alle betalinger er på riktige kontoer

Årlig skattemelding og rapportering

Når skattemeldingen skal leveres, følger jeg en fast sjekkliste for å sikre at alt er riktig. Utleieinntektene rapporteres som kapitalinntekt, med alle fradrag dokumentert med kvitteringer og fakturaer. Arbeidsgiveroppgavene har jeg heldigvis automatisert gjennom A-meldingene som sendes inn månedlig, så der er det sjelden problemer. Det som krever ekstra oppmerksomhet er å dobbeltsjekke at jeg ikke har blandet de to rollene. Jeg går gjennom hele regnskapet og ser etter eventuelle poster som kan være registrert feil. Det har hendt at jeg har ført en utleiekostnad som driftskostnad i bedriften, eller omvendt.

Vanlige fallgruver og hvordan unngå dem

Etter å ha hjulpet flere venner og kollegaer med lignende situasjoner, har jeg sett de samme feilene gjøres gang på gang. Den vanligste feilen er å ikke holde rollene adskilt. Det er så lett å tenke «siden vi begge tjener på dette, kan vi gjøre det litt enklere», men det er akkurat da problemene oppstår. Jeg gjorde selv feilen første året med å la husleiebetalingen gli litt når jeg visste at den ansatte hadde en vanskelig måned. Det føltes som det riktige å gjøre som arbeidsgiver, men det skapte problemer skattmessig. Skatteetaten kunne ha tolket det som en skattepliktig fordel, og det ville ha komplisert situasjonen betydelig. En annen vanlig feil er å ikke dokumentere markedsmessighet godt nok. Jeg har lært å alltid ha sammenlignbare utleiepriser tilgjengelig, og jeg oppdaterer denne informasjonen minst en gang i året. Det er ikke nok å bare «vite» at prisen er riktig – du må kunne bevise det.

Konkrete eksempler på problematiske situasjoner

Jeg husker en episode hvor varmtvannsberederen gikk i stykker midt i vinteren. Som utleier var det mitt ansvar å fikse det, men som arbeidsgiver følte jeg meg forpliktet til å løse det ekstra fort. Jeg endte opp med å betale for en dyrere løsning enn nødvendig, bare for å få det ordnet raskt. I etterkant skjønte jeg at dette kunne ha skapt problemer. Hvis jeg hadde betalt mer enn nødvendig for å være «snill» mot den ansatte, kunne det ha blitt tolket som en skattepliktig fordel. Heldigvis var kostnadene innenfor det som var rimelig for en slik reparasjon, men det lærte meg å tenke gjennom alle slike situasjoner.

• Ikke bland betalinger eller gi «rabatter» som ikke er markedsmessige
• Dokumenter alltid markedsmessige vilkår med sammenlignbare eksempler
• Hold separate regnskaper og kontoer for de to rollene
• Unngå å gjøre tjenester eller gi goder som ikke er del av den normale avtalen
• Ikke bruk arbeidsgiverposition til å påvirke utleieforholdet eller omvendt

Når ting går galt – mine erfaringer

Det var en episode for et par år siden hvor jeg virkelig lærte hvor viktig det er å holde rollene adskilt. Den ansatte hadde fått en uventet regning og ba om å få utsette husleiebetalingen. Som arbeidsgiver følte jeg meg forpliktet til å hjelpe, men som utleier visste jeg at dette kunne skape problemer. Jeg løste det ved å gi et kortsiktig lån som arbeidsgiver (dokumentert med låneavtale og markedsmessig rente), som kunne brukes til å betale husleie. Det var mer byråkratisk enn jeg hadde lyst til, men det holdt de to rollene adskilt og sikret at alt var skattemessig korrekt.

Forsikring og juridiske aspekter

En ting jeg ikke hadde tenkt på i starten var hvordan forsikringssituasjonen endret seg. Jeg måtte kontakte forsikringsselskapet mitt for å informere om at eiendommen nå ble leid ut. Det påvirket ikke bare premien, men også vilkårene for dekning. Det viste seg at jeg trengte en spesiell utleierforsikring som dekket både bygning og mitt ansvar som utleier. Kostnadene økte med rundt 3000 kroner i året, men det var absolutt verdt det for den ekstra trygghet. Jeg har heldigvis aldri trengt å bruke den, men det er godt å vite at den er der. Juridisk sett endret ikke arbeidsforholdet noe på mine forpliktelser som utleier. Jeg må fortsatt følge husleieloven og alle andre relevante lover og forskrifter. Det betyr at jeg ikke kan gi den ansatte dårligere vilkår enn andre leietakere ville ha hatt, men jeg kan heller ikke gi bedre vilkår uten skattemessige konsekvenser.

Kontrakter og avtaler

Jeg brukte ekstra tid på å utforme både arbeidsavtalen og leiekontrakten for å sikre at de ikke var i konflikt med hverandre. Arbeidsavtalen er helt standard og nevner ikke utleieforholdet. Leiekontrakten er også standard og nevner ikke arbeidsforholdet. Det eneste stedet hvor jeg har krysset referanser er i en separat avtale om kommunikasjon og konfliktløsning. Siden jeg har to roller overfor samme person, var det viktig å klargjøre hvordan eventuelle problemer skulle håndteres. Hvis det for eksempel oppstår problemer med arbeidsprestasjon, skal det ikke påvirke utleieforholdet, og omvendt.

Økonomiske konsekvenser og optimalisering

Fra et rent økonomisk perspektiv har denne ordningen fungert ganske bra for meg. Jeg får stabil leieinntekt fra en pålitelig leietaker, og jeg har en ansatt som ikke trenger å bruke tid på leilighetsjakten. Men det er visse økonomiske aspekter som er verdt å tenke gjennom. Skattesatsen på utleieinntekter (22%) er lavere enn marginalskattesatsen min på lønn. Det betyr at det er økonomisk gunstig å holde utleieprisen på markedsnivå, ikke under. Jeg har faktisk regnet ut at hvis jeg hadde gitt «rabatt» på husleien og kompensert med høyere lønn, ville den samlede skattebelastningen blitt høyere. Likviditetsmessig har det også sine fordeler. Husleien kommer inn på en fast dato hver måned, mens lønnskostnadene er mer forutsigbare når jeg vet at den ansatte har stabil boligsituasjon. Det har gjort budsjettplanleggingen lettere.

Langsiktig økonomisk planlegging

Jeg har lært å tenke langsiktig på denne ordningen. Hvis arbeidsforholdet skulle opphøre, må jeg være forberedt på å finne ny leietaker raskt. Det betyr at jeg holder leiligheten i god stand og følger med på markedssituasjonen for utleie i området. Tilsvarende hvis utleieforholdet skulle opphøre, må jeg være forberedt på at det kan påvirke den ansattes arbeidsprestasjoner midlertidig mens vedkommende finner ny bolig. Jeg har lært å ikke gjøre meg for avhengig av at begge forholdene fortsetter samtidig.

Økonomisk faktor	Fordel	Mulig ulempe
Stabil leieinntekt	Forutsigbar økonomi	Avhengighet av én leietaker
Lavere skattesats	22% vs marginalskatt	Ingen hvis gjort riktig
Reduserte kostnader	Mindre annonsering etc.	Kan bli dyrere ved konflikter

Spesielle situasjoner og utfordringer

Gjennom årene har jeg støtt på noen situasjoner som ikke er dekket av de vanlige reglene. Hva gjør du for eksempel hvis den ansatte vil gjøre forbedringer på leiligheten som vedkommende betaler for selv? Eller hvis det oppstår konflikter mellom rollene dine som arbeidsgiver og utleier? Jeg hadde en situasjon hvor den ansatte ønsket å installere en ny kjøkkennå som vedkommende ville betale for selv. Som utleier var jeg positiv til det, men som arbeidsgiver lurte jeg på om det kunne tolkes som en fordel. Vi løste det ved å inngå en egen avtale om at forbedringen tilhører utleier etter endt leieforhold, og at det ikke gav noen fordel til den ansatte. En annen utfordring er håndtering av konflikter. Hva gjør du hvis den ansatte ikke betaler husleie i tide? Kan du bruke arbeidsgiverposisjon til å påvirke situasjonen? Svaret er nei, men det krever disiplin å ikke blande rollene når følelsene begynner å koke.

Sesongmessige og midlertidige utfordringer

Jeg har opplevd situasjoner hvor den ansatte har hatt midlertidige økonomiske problemer som påvirket begge forholdene. Det krever ekstra nøye planlegging og dokumentasjon for å håndtere slike situasjoner uten å skape skattemessige problemer. For eksempel, hvis bedriften har dårlige perioder og jeg må redusere lønn eller permittere, hvordan påvirker det utleieforholdet? Jeg har lært at det ikke må påvirke det i det hele tatt – husleien må betales uavhengig av arbeidsforholdet. Det kan være tøft menneskelig, men det er eneste måte å holde rollene adskilt på.

Fremtidige endringer og tilpasninger

Skattereglene endrer seg kontinuerlig, og jeg har lært å holde meg oppdatert på endringer som kan påvirke min situasjon. Jeg abonnerer på nyhetsbrev fra Skatteetaten og regnskapsførerforeningen, og jeg sjekker regelmessig om det er nye forskrifter eller tolkninger som kan være relevante. Det har vært snakk om endringer i utleiereglene som kan påvirke fradragsretten for utleie. Hvis slike endringer kommer, må jeg være forberedt på å tilpasse opplegget mitt. Det kan bety at jeg må vurdere om det fortsatt er økonomisk gunstig å fortsette med denne ordningen. Jeg har også lært å være proaktiv i forhold til kommunikasjon med både den ansatte og mine rådgivere. Vi har årlige møter hvor vi gjennomgår hele opplegget og vurderer om det fortsatt fungerer for alle parter.

Teknologi og digitalisering

Digitaliseringen av skattesystemet har gjort det lettere å holde oversikt over alle transaksjonene. Jeg bruker nå et digitalt regnskapssystem som automatisk kategoriserer de fleste transaksjonene riktig. Det sparer meg mye tid og reduserer risikoen for feil. Jeg har også begynt å bruke digitale løsninger for husleiebetalinger og lønnsutbetalinger. Det gir bedre sporing og dokumentasjon av alle transaksjoner. Banken min tilbyr også tjenester som gjør det lettere å holde ulike kontoer adskilt.

Konkrete råd og anbefalinger

Basert på mine erfaringer er det noen konkrete ting jeg alltid anbefaler til andre som vurderer en lignende ordning. Det viktigste er å starte med solid planlegging og få på plass alle systemer før du begynner. Få profesjonell hjelp til å sette opp systemene. Jeg brukte noen tusenlapper på å få en regnskapsfører til å hjelpe meg med oppsettet, og det var pengene verdt. Det er mye lettere å gjøre det riktig fra starten enn å rette opp feil senere. Dokumenter alt minutiøst. Jeg har blitt litt av en dokumentasjonsnerd, men det har reddet meg flere ganger. Ha fysiske kopier av alle viktige dokumenter, og sørg for at du kan finne dem igjen når du trenger dem.

Praktisk sjekkliste for oppstart

Hvis du vurderer å gå inn i en slik ordning, her er min praktiske sjekkliste:

1. Undersøk markedspriser grundig og dokumenter funnene
2. Opprett separate kontoer for utleie og arbeidsgiver-oppgaver
3. Få juridisk gjennomgang av alle kontrakter
4. Avklar forsikringsdekning og eventuelle endringer
5. Sett opp regnskapssystem som holder rollene adskilt
6. Etabler rutiner for månedlig oppfølging og dokumentasjon
7. Få avtaler på plass for håndtering av konflikter

Når du ikke bør gjøre dette

Det er visse situasjoner hvor jeg vil anbefale å ikke blande disse rollene. Hvis du har tendenser til å blande personlige og profesjonelle forhold, kan det bli problematisk. Hvis bedriften din har ustabil økonomi, kan det skape interessekonflikter. Jeg vil også være forsiktig hvis den ansatte er i en nøkkelposisjon hvor arbeidsforholdet er kritisk for bedriften. Da kan utleieforholdet skape en avhengighet som ikke er sunn for noen av partene. Til slutt vil jeg si at dette krever mer administrasjon og oppmerksomhet enn vanlig utleie eller vanlige arbeidsforhold. Hvis du ikke er komfortabel med ekstra papirarbeid og regnskapsføring, kan det hende det ikke er verdt det for deg. Personlig har jeg funnet at det fungerer bra når det gjøres riktig, men det krever disiplin og nøyaktighet. Hvis du er villig til å investere tid og oppmerksomhet i å gjøre det riktig, kan det være en fin løsning for begge parter.