Radon gass og byggematerialer – hvordan materialer påvirker radon i hjemmet ditt

Innlegget er sponset

Radon gass og byggematerialer – hvordan materialer påvirker radon i hjemmet ditt

Jeg husker den første gangen jeg skulle forklare en kunde på Hafrsfjord hvordan byggematerialene i hans nyrestaurerte enebolig faktisk kunne påvirke radonnivåene. Han hadde akkurat investert en formue i naturstein fra lokalt brudd til kjellerveggen, og så kom jeg med nyheten om at nettopp dette valget kunne være årsaken til de høye radonverdiene vi hadde målt. Ansiktet hans… det glemmer jeg aldri.

Etter å ha jobbet med radon og radontiltak i mange år gjennom Radoni AS, har jeg sett hvor avgjørende betydning byggematerialer har for radonnivåene i hjemmet ditt. Det er ikke bare grunnen under huset som avgjer – materialene du bygger med spiller en like viktig rolle. Som vi alltid sier hos Radoni: «Radon – den usynlige fienden vi finner, og tar kontroll på!» Og for å ta kontroll, må vi forstå hvordan alle faktorene henger sammen.

I denne artikkelen skal jeg dele alt jeg har lært om sammenhengen mellom radon gass og byggematerialer. Du vil få innsikt i hvilke materialer som kan skape problemer, hvordan du kan velge smartere, og ikke minst – hvordan vi hos Radoni kan hjelpe deg med både måling og tiltak hvis du oppdager høye radonnivåer.

Hva er radon og hvorfor bør du bry deg om byggematerialer?

Altså, jeg må innrømme at før jeg begynte å jobbe med dette fagområdet, tenkte jeg at radon bare kom fra grunnen under huset. Det var liksom sånn jeg hadde lært det – radon siver opp fra berggrunnen og kommer inn gjennom sprekker i fundamentet. Men virkeligheten er mye mer kompleks enn som så.

Radon er en radioaktiv gass som dannes når radium i jord og berggrunn brytes ned. Det som mange ikke vet, er at de samme elementene som finnes i grunnen, også kan finnes i byggematerialene vi bruker. Når vi henter stein, sand, grus og andre materialer fra naturen for å bygge med, tar vi med oss potensielle radonkilder rett inn i hjemmet vårt.

Jeg har målt radonnivåer i tusenvis av boliger på Vestlandet og Østlandet – fra Stavanger til Oslo, og fra Sola til Krokkleiva. Det som har slått meg gang på gang, er hvor forskjellige radonnivåene kan være i tilsynelatende like hus. Noen ganger finner vi høye nivåer i hus som ligger på grunn med lite naturlig radon, mens andre boliger på «risikofylte» områder har helt akseptable verdier. Forskjellen ligger ofte i materialvalgene.

Direktoratet for stråling og atomsikkerhet (DSA) har satt grenseverdien for radon i boliger til 200 Bq/m³. Når vi utfører profesjonelle radonmålinger i henhold til DSA sine retningslinjer, ser vi altfor ofte at byggematerialer er en undervurdert faktor. En kunde i Langhus hadde for eksempel radonnivåer på hele 350 Bq/m³, og etter grundig undersøkelse fant vi ut at den dekorative steinveggen i stua bidro med nesten like mye radon som det som kom fra grunnen!

Byggematerialer som kan være problematiske radonkilder

Gjennom årene har jeg sett at visse byggematerialer skiller seg ut som særlig problematiske når det gjelder radon. Det er ikke bare snakk om eksotiske importmaterialer – ofte er det helt vanlige, lokalt produserte materialer som skaper hodebry.

Naturstein og granitt står øverst på listen over potensielle radonkilder. Jeg husker en jobb i Randaberg hvor huseieren hadde brukt lokal granitt til både fasade og innvendige vegger. Granitt kan inneholde høye nivåer av radium, og dermed også produsere betydelige mengder radon. Spesielt problematisk blir det når steinen brukes innendørs, fordi radongassen ikke får samme mulighet til å fortynnes som utendørs.

Betong er et annet materiale som kan overraske folk. Sement, som er hovedbestanddelen i betong, lages ofte av kalkstein og leire som kan inneholde radium. Vi måle en gang radonnivåer i et relativt nytt rekkehus i Sandnes hvor betongveggene i kjelleren viste seg å være den største radonkilden. Huseieren hadde aldri tenkt på at de «moderne» materialene kunne være problemet.

Også gips og gipsplater fortjener oppmerksomhet. Naturlig gips kan inneholde radium, og fosfogips (et biprodukt fra gjødselproduksjon) som brukes i noen gipstyper, kan være spesielt problematisk. Heldigvis er bruken av fosfogips strengt regulert i Norge i dag, men i eldre bygninger kan vi fortsatt støte på det.

Tegl, murstein og byggestein – lokale forskjeller som overrasker

En av de mest interessante tingene jeg har oppdaget gjennom jobben med radon, er hvor stor forskjell det kan være på tegl og murstein fra forskjellige produsenter og områder. Det handler om hvilken type leire som brukes i produksjonen – og der kan radiuminnholdet variere enormt.

For et par år siden skulle vi hjelpe til med radontiltak i et borettslag i Jar. Bygningen var oppført på slutten av 80-tallet med tegl fra et bestemt produksjonssted. Radonnivåene varierte dramatisk fra leilighet til leilighet, og etter grundig undersøkelse fant vi ut at det var store forskjeller i radiuminnholdet i teglsteinene – til og med innenfor samme leveranse! Noen teglsteiner målte nesten tre ganger så høye radonnivåer som andre.

Dette lærer oss noe viktig: selv om materialet i seg selv kan være problematisk, betyr ikke det at alle varianter er like verst. Det handler om kilden til råmaterialet og produksjonsmetodene. Moderne norske teglprodusenter er for øvrig bevisste på denne problematikken og tester regelmessig råmaterialene sine.

Naturstein fra lokale brudd kan også være overraskende variable. Jeg har opplevd at stein hentet fra samme brudd, men fra forskjellige lag eller områder, har helt forskjellige radonnivåer. En kunde i Skien hadde brukt stein fra et lokalt brudd til sin kjellermur, og radonnivåene varierte med over 100% avhengig av hvilken del av muren vi målte ved.

Isolasjonsmaterialer og deres rolle i radonproblematikken

Det er ikke bare de «harde» byggematerialene som kan påvirke radonnivåene – også isolasjon spiller en viktig rolle, men på en litt annen måte. Isolasjonsmaterialer produserer sjelden radon selv, men de kan påvirke hvordan radongass oppfører seg i bygget.

Mineralull, som er en av de mest brukte isolasjonstypene i Norge, kan faktisk bidra til å holde på radongass. Materialet har en porøs struktur som kan fange opp gass og slippe den ut igjen sakte over tid. Dette er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, men det kan forsinke effekten av radontiltak og gjøre radonmålinger mer kompliserte.

Jeg husker en spesielt komplisert jobb vi hadde i Kråkstad. Etter at vi hadde installert radonbrønn og radonsug, tok det uvanlig lang tid før radonnivåene stabiliserte seg på et akseptabelt nivå. Det viste seg at den tykke mineralullisolasjonen i gulvet hadde «lagret» store mengder radon som ble sluppet ut gradvis over flere måneder.

Moderne isolasjonsmaterialer som PIR- og PUR-skum har generelt mindre problemer med radonlagring, men de stiller andre krav til tetthet og ventilasjon. En god isolert bolig kan faktisk forsterke radonproblemer hvis ventilasjonen ikke er tilstrekkelig, fordi radongassen blir «fanget» inne og ikke får mulighet til å fortynnes naturlig.

Ventilasjon og byggematerialers påvirkning på radonspredning

Altså, det nytter ikke bare å tenke på hvilke materialer som produserer radon – man må også forstå hvordan materialene påvirker luftstrømmene og ventilasjon i bygget. Dette er noe jeg har lært på den harde måten gjennom mange år med praktisk erfaring.

Tette byggematerialer som plaststoff, glass og metall stopper radongass fra å bevege seg gjennom konstrukcjoner. Det kan både være bra og dårlig, avhengig av hvor de brukes. I en kjeller kan en tett plastmembran hindre radon fra å komme inn, men samme materiale brukt på feil sted kan også hindre naturlig utlufting av radon som allerede er inne i bygget.

Porete materialer som tre, betong og tegl lar radongass sive gjennom seg. Det betyr at radon som produseres inne i materialet lett kommer ut i lufta, men også at radon fra andre kilder kan bevege seg gjennom vegger og gulv. En kunde i Hafrsfjord oppdaget dette da vi målte høye radonnivåer i andre etasje, langt fra den opprinnelige radonkilden i kjelleren. Radongassen hadde «vandret» oppover gjennom de porete betongveggene.

Moderne byggematerialer og tette hus krever også mer bevisst ventilasjonsstrategi. Vi ser ofte at hus bygget etter nye energistandarder har høyere radonnivåer enn forventet, nettopp fordi den naturlige luftskiftet er redusert. Da blir byggematerialers bidrag til radon plutselig mye mer betydningsfullt.

Hvordan teste og identifisere radonkilder i byggematerialer

Når vi kommer på oppdrag for å måle radon, bruker vi alltid en systematisk tilnærming som følger DSA sine retningslinjer. Men for å identifisere om byggematerialer bidrar til problemet, må vi ofte gå litt dypere enn standardmålingene.

Den grunnleggende radonmålingen gjør vi med passive målere som står i minst to måneder i oppvarmet sesong. Dette gir oss et godt bilde av gjennomsnittsnivået, men forteller ikke hele historien om hvor radonen kommer fra. For å skille mellom radon fra grunnen og radon fra byggematerialer, bruker vi ofte tilleggsmålinger med aktive målere som kan gi time-for-time verdier.

Jeg husker en særlig utfordrende sak i Oslo hvor vi måtte finne ut om de høye radonnivåene kom fra den nyinstallerte natursteinsveggen eller fra grunnen under huset. Vi plasserte målere både direkte ved steinveggen og i motsatt ende av rommet, og målte samtidig i flere etasjer. Mønsteret som kom frem, viste tydelig at steinveggen var hovedsynderen.

For mer detaljerte undersøkelser kan vi også bruke portable målere som gir øyeblikkelige avlesninger. Dette er spesielt nyttig når vi skal vurdere effekten av forskjellige materialer i samme rom. En metode jeg ofte bruker, er å måle radonnivåer direkte ved overflaten av forskjellige materialer og sammenligne med bakgrunnsnivået i rommet.

Materiale	Typisk radonnivå (Bq/m³)	Problemgrad
Vanlig betong	10-50	Lav til moderat
Granitt (norsk)	20-100	Moderat til høy
Tegl (varierer)	5-80	Lav til høy
Naturstein (lokal)	15-150	Moderat til kritisk
Gips (standard)	2-15	Lav

Praktiske tiltak for å redusere radon fra byggematerialer

Greit nok, du har oppdaget at byggematerialene i hjemmet ditt bidrar til høye radonnivåer. Hva gjør du da? Etter mange års erfaring med radontiltak over hele landet, kan jeg fortelle at løsningene varierer enormt avhengig av situasjonen.

Det enkleste tiltaket er ofte forbedret ventilasjon. Hvis radongassen kommer fra byggematerialer inne i huset, handler det om å få den fortynnet og transportert ut før den akkumuleres til farlige nivåer. Vi har hatt stor suksess med å installere mekanisk ventilasjon med høyere luftskifte i problemområder. En kunde i Ski reduserte radonnivåene med over 60% bare ved å oppgradere ventilasjonsanlegget.

Overflatebehandling kan også være effektivt, særlig på vegger og tak av naturstein eller porøs betong. Vi bruker ofte spesielle radontette maling eller epoksybelegg som hindrer radongass i å sive ut av materialene. Dette er ikke alltid den peneste løsningen, men den kan være svært effektiv. Jeg husker et tilfelle i Sola hvor vi reduserte radonnivåene i en steinmur med 80% ved å påføre et transparent radontett belegg.

I mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å fysisk fjerne eller skifte ut problematiske materialer. Dette er selvfølgelig en kostbar løsning, men noen ganger den eneste som fungerer. Vi hjalp en familie i Stavanger som måtte fjerne en hel natursteinsvegg i stua fordi den alene bidro med over 200 Bq/m³ radon til innelufta.

Våre anbefalte trinn for materialtiltak:

1. Identifiser de største radonsender-materialene gjennom målinger
2. Vurder hvor kritiske materialene er for husets struktur og estetikk
3. Test ut reversible løsninger som overflatebehandling og forbedret ventilasjon først
4. Implementer mer drastiske tiltak som materialtskifte bare hvis nødvendig
5. Følg opp med kontrollmålinger for å verifisere effekten

Byggetekniske løsninger og forebyggende tiltak

Det beste er selvfølgelig å tenke på radon og byggematerialer allerede i planleggingsfasen. Som vi pleier å si hos Radoni: det er mye enklere å bygge riktig første gang enn å rette opp problemer senere. Og jeg kan love deg – jeg har sett for mange kostbare rettingsjobber til at jeg ikke brenner for dette budskapet!

Når vi rådgir om nybygg eller større renoveringer, starter vi alltid med materialvalg. Vi anbefaler å teste radonnivåer i eventuelle naturmaterialer før de installeres, spesielt hvis de skal brukes i store mengder inne i boligen. Det koster noen tusen kroner å teste, men kan spare deg for hundretusener i senere tiltak.

Plasseringen av potensielt problematiske materialer er også avgjørende. Naturstein og andre høyaktive materialer bør brukes utendørs eller i godt ventilerte områder heller enn i kjellere eller lukkede rom hvor radongass kan akkumuleres. En arkitekt jeg jobbet med på et prosjekt i Randaberg uttrykte det perfekt: «Radonkilder trenger rommelighet og luftskifte for å være harmløse.»

Radontette bygningsteknikker blir stadig mer populære, og for god grunn. Ved å installere radonsperrer under fundamentplate og langs vegger, kan vi hindre radon fra både grunn og byggematerialer i å nå beboelige områder. Vi har utført slike tiltak på både nybygg og eksisterende konstruksjoner med flott resultat.

Når bør du kontakte Radoni for profesjonell hjelp?

Altså, jeg blir ofte spurt om når folk bør ta kontakt med oss i stedet for å prøve seg selv. Svaret er egentlig ganske enkelt: hvis du er bekymret for radon, ring oss. Vi har sett for mange tilfeller hvor folk har brukt måneder på å prøve forskjellige løsninger de har funnet på nett, uten å komme til bunns i problemet.

Du bør definitivt kontakte oss hvis radonmåling viser nivåer over 100 Bq/m³. Det er ikke farlig akutt, men det er høyt nok til at du bør ta grep. Og hvis målingene viser over 200 Bq/m³, som er DSA sin grenseverdi, da er det viktig å handle raskt. Vi har akuttberedskap og kan komme ut samme dag hvis situasjonen krever det.

Vi dekker hele Vestlandet og Østlandet med faste team. På Vestlandet finner du oss i Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Hafrsfjord-området. På Østlandet er vi aktive i Oslo, Langhus, Ski, Jar, Skien, Kråkstad og Krokkleiva. Uansett hvor du bor i disse områdene, kan vi være hos deg innen 24-48 timer for akutte tilfeller.

Vår prosess starter alltid med grundige målinger utført i henhold til DSA sine retningslinjer. Vi bruker både passive og aktive målere for å få et komplett bilde av radonsituasjonen i hjemmet ditt. Deretter lager vi en skriftlig rapport med konkrete anbefalinger tilpasset din spesifikke situasjon og økonomi.

Dette inkluderer våre tjenester:

• Profesjonell radonmåling med sertifiserte instrumenter
• Identifikasjon av radonkilder, inkludert problematiske byggematerialer
• Utforming av tiltak tilpasset byggets konstruksjon og lokale grunnforhold
• Installasjon av radonbrønn og radonsug hvor det trengs
• Oppfølging og kontrollmålinger for å sikre effekt
• Rådgivning om byggematerialer og forebyggende tiltak

Radonbrønn og radonsug – når byggematerialtiltak ikke er nok

Noen ganger er byggematerialene bare en del av radonproblemet. Jeg husker en jobb i Krokkleiva hvor vi først trodde at en granittvegg i kjelleren var hovedsynderen. Vi behandlet veggen med radontett belegg og forbedret ventilasjonen, men radonnivåene gikk bare ned med 30%. Det var først da vi installerte radonbrønn og radonsug at vi fikk nivåene ned under grenseverdien.

Radonbrønn er vår mest effektive løsning for å håndtere radon som kommer fra grunnen under huset. Vi borer ned til grunnvatnet eller berggrunnen og installerer et rør med vifte som suger radongass vekk før den når inn i bygget. Metoden fungerer også indirekte på radon fra byggematerialer ved å skape et undertrykk som hindrer radongass i å akkumuleres inne.

Radonsug brukes når vi ikke kan bore radonbrønn, eller som supplement til andre tiltak. Vi installerer vifter og rørsystemer som suger luft ut av kritiske områder som kjellere og krypsrom. Dette er spesielt effektivt når byggematerialene er den primære radonkilden, fordi vi kan rette suget direkte mot problemområdene.

Alle tiltakene vi utfører er tilpasset byggets konstruksjon og de lokale grunnforholdene. Det som fungerer perfekt i Sandnes, er ikke nødvendigvis den beste løsningen i Jar. Vi tar hensyn til grunntype, grunnvannsnivå, byggemåte og ikke minst – hvilke byggematerialer som bidrar til problemet.

Kostnader og økonomiske vurderinger ved radontiltak

Jeg blir ofte spurt om kostnadene ved radontiltak, og svaret varierer enormt avhengig av situasjonen. En enkel overflatebehandling av en steinvegg kan koste 10-15 000 kroner, mens en full radonbrønn med avansert radonsug kan komme på 50-80 000 kroner. Det høres kanskje mye ut, men sett i perspektiv av husets verdi og familiens helse, er det en investering som lønner seg.

Byggematerialtiltak er ofte mindre kostbare enn grunnarbeider, men kan være mer kompliserte å gjennomføre uten å ødelegge for husets estetikk og funksjon. Vi jobber alltid tett med kundene for å finne løsninger som balanserer effekt, kostnad og praktiske hensyn.

Det som mange ikke tenker på, er at radontiltak kan øke boligens verdi. I områder hvor radon er et kjent problem, vil en bolig med dokumentert løste radonproblemer ofte selges raskere og til bedre pris enn tilsvarende boliger uten slike tiltak. Vi får jevnlig telefoner fra eiendomsmeglere som trenger dokumentasjon på våre tidligere jobber.

Noen forsikringsselskaper gir også rabatt på boligforsikringen hvis du har utført dokumenterte radontiltak. Det er ikke snakk om store beløp, men over tid summerer det seg opp. Og ikke minst – den tryggheten det gir å vite at familien din puster trygg luft hjemme, den kan man ikke sette pris på.

Fremtidige trender og nye byggematerialer

Byggindustrien utvikler seg konstant, og det samme gjør forståelsen vår av radon og byggematerialer. Jeg følger tett med på ny forskning og nye materialer som kommer på markedet, fordi det påvirker jobben vår direkte.

En interessant trend er utviklingen av byggematerialer med innebygd radonbeskyttelse. Noen produsenter av betong og tegl tester nå råmaterialene sine grundigere og merker produktene med radonnivåer. Det gjør det mye enklere for byggherrer og arkitekter å velge materialer med lav radonrisiko.

Samtidig ser vi at energieffektivisering av bygninger kan skape nye utfordringer. Tettere hus betyr at byggematerialers bidrag til radon blir viktigere, fordi den naturlige luftskiftet reduseres. Dette krever mer bevisste valg av både materialer og ventilasjonsløsninger.

Smart hjem-teknologi gir oss også nye muligheter for radonkontroll. Vi har begynt å installere systemer som kontinuerlig overvåker radonnivåer og automatisk justerer ventilasjon og radonsug basert på målinger. En kunde i Oslo har et slikt system som sender varsler til mobilen hvis radonnivåene begynner å stige.

Vanlige misforståelser om radon og byggematerialer

Etter mange års erfaring i dette fagområdet, har jeg hørt nesten alle misforståelser som finnes om radon og byggematerialer. La meg rydde opp i noen av de mest hardnakkede mytene.

Den største misforståelsen er at radon bare kommer fra grunnen. Mange tror at hvis de bor på «sikker» grunn, trenger de ikke bekymre seg for radon. Men som jeg har vist gjennom denne artikkelen, kan byggematerialer være like viktige radonkilder. Jeg har målt høye radonnivåer i hus på grunn med minimal naturlig radon, nettopp på grunn av materialvalg.

En annen vanlig misforståelse er at bare eksotiske eller importerte materialer kan være problematiske. Faktum er at lokale norske materialer som granitt, skifer og enkelte tegltyper kan være betydelige radonkilder. Det handler ikke om hvor materialene kommer fra, men om radiuminnholdet i råmaterialet.

Mange tror også at moderne byggematerialer automatisk er tryggere enn gamle. Dette stemmer ikke alltid. Mens vi har bedre testing og kvalitetskontroll i dag, kan også moderne materialer inneholde radon. Og som jeg nevnte tidligere, kan tette moderne bygg faktisk forsterke radonproblemer fra byggematerialer.

Helse og sikkerhet – hvorfor dette er viktigere enn du tror

Jeg vil avslutte med å understreke hvorfor dette tema er så viktig for meg og alle oss hos Radoni. Det handler ikke bare om å overholde grenseverdier eller følge forskrifter – det handler om familiers helse og trygghet.

Radon er den nest største årsaken til lungekreft i Norge, etter røyking. Hvert år får flere hundre nordmenn lungekreft på grunn av radoneksponering i hjemmet sitt. Det som gjør dette ekstra tragisk, er at det er helt unødvendig. Radonproblemer kan alltid løses hvis man tar tak i dem.

Når jeg ser på statistikken og vet hvor mange boliger som har høye radonnivåer, tenker jeg ofte på alle familiene som lever med denne risikoen uten å være klar over det. Radon er helt luktfri og usynlig – du merker ingenting før det potensielt er for sent. Det er derfor vi har valgt slagordet «Radon – den usynlige fienden vi finner, og tar kontroll på!»

Men det positive er at alle radonproblemer kan løses. Med riktig kunnskap om byggematerialer, profesjonelle målinger og tilpassede tiltak, kan vi sikre at hjemmet ditt er et trygt sted å være. Det er det vi brenner for hos Radoni, og det er det som driver oss til å gjøre jobben vår best mulig hver eneste dag.

Ofte stilte spørsmål om radon og byggematerialer

Hvor lenge tar det å få svar på radonmåling?

Vår standard radonmåling tar minimum to måneder i oppvarmet sesong for å gi nøyaktige resultater i henhold til DSA sine retningslinjer. Vi kan også utføre hurtigmålinger med aktive målere som gir resultater samme dag, men disse brukes hovedsakelig for å identifisere kilder og teste effekt av tiltak, ikke som grunnlag for helserisiko-vurdering. Etter måleperioden får du en detaljert rapport innen en uke.

Kan jeg selv måle om byggematerialene mine avgir radon?

Du kan kjøpe enkle radontestere i butikk, men for å identifisere spesifikke byggematerialer som radonkilder kreves det mer avanserte målinger og faglig kompetanse. Vi bruker spesialiserte målere som kan skille mellom forskjellige radonkilder og gi deg et presist bilde av situasjonen. Hvis du er bekymret, anbefaler vi at du kontakter oss for en profesjonell vurdering heller enn å gjette deg frem med enkle målere.

Er det farlig å bo i huset mens dere utfører radontiltak?

I de aller fleste tilfeller kan du bo normalt i huset mens vi jobber. Radonbrønn-boring gjøres utendørs, og installasjonen av radonsug påvirker sjelden det daglige livet særlig mye. Hvis vi må utføre omfattende arbeid inne, som fjerning av byggematerialer, avtaler vi alltid med deg i forkant om eventuelle midlertidige forholdsregler. Sikkerheten til deg og familien din er alltid vårt første prioritet.

Hvor mye koster det å skifte ut problematiske byggematerialer?

Kostnadene varierer enormt avhengig av hvor mye og hvilke materialer som må skiftes. En liten natursteinsvegg kan koste 15-30 000 kroner å fjerne og erstatte, mens omfattende materialskifte kan komme på flere hundre tusen kroner. Derfor prøver vi alltid mindre drastiske løsninger først, som overflatebehandling eller forbedret ventilasjon. I mange tilfeller kan vi løse problemet uten å røre byggematerialene i det hele tatt.

Hvor fort virker radontiltak på byggematerialproblemer?

Det avhenger av hvilke tiltak vi implementerer. Forbedret ventilasjon kan gi merkbar effekt innen dager eller uker, mens overflatebehandling av byggematerialer ofte viser full effekt først etter 2-3 måneder. Radonsug og radonbrønn virker vanligvis innen noen få dager. Vi utfører alltid kontrollmålinger 3-6 måneder etter ferdigstilling for å dokumentere effekten av tiltakene.

Kan jeg forebygge radonproblemer ved å velge riktige byggematerialer?

Absolutt! Det er mye enklere og billigere å bygge riktig fra starten enn å rette opp problemer senere. Vi tilbyr rådgivning allerede i planleggingsfasen for nybygg og større renoveringer. Ved å teste materialer før installasjon og velge plasseringer som minimerer radonrisiko, kan du unngå problemer helt. Mange av våre kunder har spart titusener av kroner ved å konsultere oss tidlig i byggeprosessen.

Dekker boligforsikringen radontiltak og materialskifte?

Dessverre dekker de fleste boligforsikringer ikke radontiltak, da radon regnes som et eksisterende forhold snarere enn en plutselig skade. Men noen forsikringsselskaper gir rabatt på premien hvis du utfører dokumenterte radontiltak. Vi kan hjelpe deg med all nødvendig dokumentasjon hvis forsikringsselskapet ditt krever det. Det lønner seg å sjekke med ditt forsikringsselskap om eventuelle fordeler.

Hvilke byggematerialer anbefaler dere for radontrygge hjem?

Vi anbefaler å unngå store mengder naturstein inne i boligen, spesielt granitt og skifer med høyt radiuminnhold. Moderne betong, tre og stål er generelt tryggere alternativer. Det viktigste er imidlertid ikke å unngå alle potensielt problematiske materialer, men å bruke dem smart – helst utendørs eller i godt ventilerte områder. Vi kan gi deg konkrete råd basert på ditt spesifikke byggeprosjekt og lokale forhold.